Historie

Bøkeskogen i Larvik er ofte omtalt som verdens nordligste og Norges største bøkeskog. Det er ikke helt riktig noen av delene, men folk i Larvik har alltid vært stolte av bøkeskogen sin og tok den tidlig i bruk som «lystskov». Og helt fra 1840 åra har 17.-maifeiringen foregått i Bøkeskogen.

Bøkeskogen ligger på en svært tydelig del av Vestfold-raet. Raet er en morenerygg som går gjennom nesten hele Vestfold, og vi finner det igjen på Jomfruland i Telemark. Raet ble dannet ved at isbreen som dekket hele Sør-Norge trakk seg tilbake for ca 10 000 år siden. I tillegg hevet landet seg. Faktisk var det som nå er Farrisvannet en del av det som i dag er Larviksfjorden. Raet er ved Larvik nokså bratt på begge sider, både mot Farris og mot Larviksfjorden, mye brattere enn andre steder hvor vi kan følge det. På toppen av dette raet finner vi altså Bøkeskogen.

Larvik Bøkeskog er ca. 300 mål. I 1883 tilbød Treschow Fritzøe seg å overdra Bøkeskogen vederlagsfritt til den norske stat. Dette ble vedtatt av Stortinget året etter, og sanksjonert av kong Oscar 2. på selveste 17. mai 1884. Dette er faktisk det første offentlige vernetiltak i Norge. Skogen ble ytterligere fredet som landskapsvernområde i 1980.

Vi regner med at det har vært benker og bord på Festplassen fra 1845. Den første musikktribunen kom i 1850. I 1870 kom en mer permanent musikktribune og først én restaurant som lå der Bøkekroa ligger nå, deretter én i sydenden av plassen. Den sistnevnte ble revet i 1960. Dagens musikktribune ble bygget i 1936 – i funkisstil. Dette er en så spesiell sak arkitektonisk at den har blitt verneverdig. Det finnes kun ett lignende bygg i verden – og det befinner seg i Hollywood!

Bøkeskogen rommer mange minner fra tidligere perioder i historien. Der det for flere tusen år siden var strandområder på raets yttersider, er det funnet flintrester og ansamlinger av stein, og steinmønster i grunnen antyder bosetning eller annen bruk av området lenge før middelalderen. Det er flere gravhauger i Bøkeskogen, 26 oppe på Ra-ryggen med utsyn over Larviksfjorden, og 36 på lavere nivå med orientering nordover mot Farrisvannet. Alle antagelig fra yngre jernalder, (ca 550 til 1050 e.Kr). Mange hauger på øvre plan er restaurert ved påfylling av jordmasser, da de i tidens løp var blitt nedslitt og tildels ødelagt ved plyndring og ukyndig utgraving. Ved Bøkeskogens vestre kant, omtrent der Bergeløkka gård engang lå, er det rester av en steinalderboplass.

Den eldgamle hovedveien fra Oslofjorden gjennom Vestfold – Raveien – finner vi tydelige rester av i Bøkeskogen. Den er formet som et trau og kalles hulvei, etter slitasje i ra-grunnen av folk og fe gjennom mer enn tusen år. Engang var denne veien et nødvendig bindeledd mellom fergesteder ved Numedalslågen og nedre del av Farrisvannet, med fortsettelse vestover Brunlanes til Langesundsfjorden. Altså en del av den første «Sørlandske hovdedvei».

Fram til begynnelsen av grevetiden i Larvik Grevskap (1671-1814) var Bøkeskogen mest utnyttet til brensel og beiter, og grev Gyldenløve fikk bl. a. sendt ned skipslaster med bøkeved til sitt palé i København. Bøken egnet seg også godt til redskaps- og verktøymaterialer ved de grevelige jernverk og til trelastbruk i grevskapet. Ulovlig hogst av bøk ble straffet med opptil 100 riksdaler i bot- på den tiden verdien av 8-10 kuer. I utkanten av skogen, der Lovisenlund idrettsplass har ligget siden 1920 årene, var det ekserserplass med militære depoter (telthus) i krigsårene 1807-14.

Fra 1880 årene og fram til ca 1950 ble det hoppet på ski i Bøkeskogen. På nordsiden av raryggen, ned mot Myra, lå bakkene Store Myra og Lille Myra. Litt lenger mot vest, ned mot stikrysset ved transformatorstasjonen, lå Brønnkollen.

Enda en idrettsaktivitet er knyttet til områdene inntil Bøkeskogen idet Larvik Tennisklubb i mange år har holdt til langs den vestre grensen av skogen. Larvik Orienteringsklubb var også flittige brukere av skogen før utbruddet av Phythophtora, men bruker fortsatt områdene rundt.