Botanikk

Den nåværende bøkeskog i Larvik er ca. 1000 år gammel og er ca. 300 mål stor. Trehøyden kan være opp til 25 meter, og stammens diameter ofte mer enn én meter. Bøken kan bli opptil 400 år gammel og den forynger seg ved nøtter som blir modne i oktober. Hvorledes bøken opprinnelig er kommet til Vestfold (og kystlandet forøvrig), er usikkert. En mulighet er at våre vikinger har brakt bøkenøtter med seg som «proviant» fra Danmark eller nordtyske områder der nøttene er i bruk som føde for husdyr og mennesker. Drivende trær og større fugler kan også ha spredt frøene. Det er i Vestfold vi finner storparten av bøkeskog her i landet. Bøken krever varmt klima og lang veksttid. Den skyter tidlig om våren og er ømfintlig for frost, særlig vårfrost. Bøken trives også best i klima med høy luftfuktighet, og den utvikler seg godt i kupert terreng på kalkrik og moldrik jord med frisk fuktighet. Slik sett er raet gjennom Larvik og Vestfold en god vokseplass. Bøken er meget skyggetålende. Tidlig vårflora (f.eks hvitveis) trives godt i skogsbunnen.

Når det gjelder Bøkeskogens botanikk så sakser vi også fra et intervju som ble gjort med lektor Karl Hellner i ØP 21. april 1972:

Det har vokst bøk i Norge i mer enn 2000 år. Når den likevel ikke har bredd seg over store områder har det sammenheng med dens spesielle krav til jordbunnsforhold, temperatur og nedbør. Bøken vokser i vårt land på morenegrunn og det meste av landets bøkeskog finner vi her på Vestfoldraet. Bøkeskog er som vakrest når gamle store trær har en 2-6 meter høy underskog. Skyggebladene er hos bøken påfallende mye tynnere enn lysbladene. Derfor blir underskogens bladverk så sart, så fint og så mykt. At bøkeskogen plutselig en dag er grønn kan forklares med at bøkeknoppene vokser skjult inni i knoppskjellene i to til tre uker uten at grønnfargen er synlig. Så hvis dag- og nattemperatur er tilstrekkelig høy i et par dager i strekk kan bøkeskogen springe ut og bli grønn i løpet av noen få timer.
Av andre former for planteliv i Bøkeskogen kan vi nevne hvitveis, som om våren danner rene tepper av blomster i skogbunnen. Vårplanter som myske, gjøksyre og maiblom finnes også. De klarer seg i det sparsomme lyset nede i skogbunnen. Et annet eksempel på en vekst som er tilpasset en bøkeskog er gressarten lundrapp. Frøene er få og nesten mikroskopiske av størrelse. På denne måten krever denne arten minimale lysmengder for å fullføre sitt livsverk.

Bøkeveden har gode styrkeegenskaper, den er smak- og luktfri, impregnerbar og har gode bearbeidingsegenskaper og har høy brennverdi. Bøkevirke brukes mye til parkett og møbler og er utmerket til f.eks. ispinner.

I 1974 ble det oppdaget en aggressiv sykdom på enkelte trær i Larvik Bøkeskog, bøkeull-lus (cryptococcus fagi). Den har senere spredt seg til hele skogen og hele Vestfold. Sykdommen resulterer i utdøing i greinpartier og av og til av hele trær. Den er svært smittsom (larver) og er brysom og kostbar å bekjempe.

Det er Statens Skoger som eier mesteparten av Bøkeskogen og har det driftsmessige ansvaret. Mens Fylkesmannen i Vestfold har den vernemessige forvaltningen. Oppsynet av skogen blir tatt vare på at Statens Naturoppsyn, men Bøkeskogens og Kilens venner har fått en avtale med SNO når det gjelder det lokale skogskjøtselen.

En annen sykdom som forholdsvis nylig, i 2009, er oppdaget i vår bøkeskog er Phytophthora. Sykdommen som så vidt vi vet ikke har noe norsk navn, tar livet av det angrepne treet ved at sevjen hindres i å stige oppover stammen.

Det er etablert en god kontakt med Bioforsk på Ås for å følge opp spørsmål som har med bekjempelse av sykdommer på bøketrærne.