Kilen

farris1

Farris har en kil, eller trang bukt, som dannes av ei halvøy. Der hvor denne halvøya ender har Kilen en smal åpning ut mot selve Farris – «Kilegapet». På utsiden av Kilenhalvøya, eller Jomfruhalvøya som det står på gamle kart, og på begge sider av selve Kilen finnes det en rekke «etablerte» badeplasser med egne navn. Navn som «Sofaen», «Eika» og «Vraket» for å nevne noen få, er kjent av alle som ferdes i dette området, enten de er gamle eller unge. En liten kuriositet: Lengst nord på Jomfruhalvøya,- i Kilegapet, har det iallfall i de siste 50 år i sommerhalvåret vært bading hver søndag morgen klokken 0800, med kaffe etter badet. Krav til anstendig bekledning har vært neglisjert siden dette dreier seg kun om godt voksne menn. Etter badet drar man opp i Bøkeskogen hvor søndagsfrokosten inntas mens Borgermusikken spiller koraler fra kl 0900 til kl 1000. Siden dette har pågått i over 50 år har det ikke vært til å unngå en smule utskifting av deltakere. Ting kan tyde på at dagens rekrutter til denne sosiale aktivitet ikke på samme måte som før er vant til å stå opp med solen!

Men også andre former for fysisk aktivitet foregår i dette området, som bare er skilt fra Bøkeskogen med E18 som i dette området går på viadukt: Vi finner Larvik Roklubb her, på vestsiden av Jomfruhalvøya. Her finner vi også Hundeklubben med eget treningsfelt og klubbhus. Og sist men ikke minst; så finner vi Farris Båtforening på vestsiden av selve Kilen. Selv om Farris er drikkevannskilde for store deler av Vestfold så er det lov å ferdes på vannet i småbåter. Man regner med at Farris er et så gigantisk reservoar at landbruket rundt vannet, båtliv og badeliv ikke har betydning for vannkvaliteten.

Om vinteren blir Kilen tidlig islagt, ofte lenge før isen legger seg på selve Farris. Dette gjør Kilen til en arena for alle former for skøyteaktiviteter så lenge det er dagslys. Bandy har for eksempel her faste tilhengere siden det er naturen selv som skaffer tilbudet, et tilbud hvor vanter for ishockey ikke hører til fra naturens hånd. Mange sverger til at skøyteaktivitetene på Kilen er urformen for den slags aktiviteter, og ikke det som bedrives på kunstfrosne baner og med flomlys.

Et eller annet sted ved sørenden av Farrisvannet hadde Jernskjeggene sin herregård «Fresjeborgen». Etter vedvarende regnvær høsten 1653, raste gården ut og forsvant natten til 3.september. Nøyaktig hvor Fresjeborgen lå strides de lærde om. De fleste mener at dette slottslignende anlegget må ha ligget innerst på Jomfruhalvøya, mellom Kilen og selve Farrisvannet, og at borgen forsvant ut i vannet. Det er nemlig bare her det er funnet noen sparsomme rester etter borgen. Andre tror at borgen lå i området Hammerdalen/Farriseidet og at den raste ut i Farriselva.

I området innerst på Jomfruhalvøya, mellom Kilen og Farris, sto det fram til 1960 en stor rød låve, bygd etter 1850. Enda tidligere var det flere uthus her, brukt av folk fra Larvik som forpaktet jord ved Kilen. Låven ble bare kalt » det rø’e lae» og brukes fortsatt som stedsnavn av godt voksne larviksfolk.

I 1888 ble larviksdistriktets første offisielle hopprenn arrangert i Kileløkken (senere bare kalt Kilebakken), som lå i det bratte terrenget på østsiden av Dalheimveien, noen hundre meter nord for E18 viadukten. Bakken fikk nytt stillas like etter krigen. og var i bruk til ut i 1950 årene. Bakkerekorden var over 20 meter og publikumsrekorden over 600 solgte biletter.

Mellom Kilebakken og E18 ligger ei trang hule hvor det sies at stortyven Ole Pedersen Høyland gjemte noen av pengene han stjal fra Norges Bank, natt til 2. nyttårsdag i 1836.

Lengst nord i Kilenområdet finner vi de gamle gårdsnavnene Dalheim og Framnes. Dalheim ble utskilt som eget bruk fra Lovisenlund/Månejordet i 1843. I mange år lå det et stort hus i sveitserstil her,hvor det ble drevet serverings- og selskapslokale. Fra 1949, til det brant ned i 1961, fungerte huset som byens ungdomsherberge. Framnes ble bygget og drevet som småbruk fra ca 1920, men ble fraflyttet tidlig på 1970-tallet. I dag holder Farris naturskole til her. Skolen har laget en informativ og spennende natursti i området øst for Dalheim, langs deler av stien mot Gopledal. Lengst ute på Framnesodden har Larvik Padleklubb klubbhytte og brygger.

Mens det i selve Bøkeskogen finnes 6-7 ulike aktører/eiere/ansvarshavende som vår venneforeningen vår må forholde seg til, er forholdene mer oversiktlige i kilenområdet, som kun sorterer under naturvernavdelingen til Fylkesmannen i Vestfold, på vegne av eieren, som er staten ved Miljøverndepartementet.