1 Flaggstengane
danner inngangspartiet til Festplassen og Bøkekroa og er fast møtested for brukere av Bøkeskogen, kilenområdet, Lovisenlund Idrettsplass og Vestmarka med løyper videre helt til Hardangervidda. Nærterrenget er det mest brukte turområdet i Larvik.
2 Øvre gravfelt
innholder 26 større og mindre hauger fra jernalderen. Den største ligger bare noe få skritt sør for Flagg-stengane. Det er gjort relativt få arkeologiske funn her.
3 Stupbratt rarygg.
Ingen steder i Vestfold er raets profil brattere enn i skråningene ned mot Myra. Hellingsgraden gjør det lett å forestille seg hvor brefronten sluttet da isen trakk seg tilbake for 8.000-10.000 år siden.
4 Myrabakkene.
Da organisert idrett vokste fram i 1880-årene, lå bratthenget på innsiden av raet i Bøkeskogen ideelt til rette for skihopping. På hver sin side av stien ned mot Myra lå hoppbakkene Store Myra og Lille Myra.
5 Brønnkollen
var den største av de tre hoppbakkene i Bøkeskogen. Men hopperne søkte etter hvert større utfordringer og riktigere bakkeprofiler. Ca. 1950 ble det slutt på hoppingen i Bøkeskogen.
6 Nedre hulvei.
Fra oldtiden og fram til midten av 1600-tallet gikk den korteste og slakkeste veien fra raet og ned til Farriseidet gjennom Bøkeskogen. Fortsatt ser vi her et 200 meter langt søkk i terrenget, parallelt med Bergeløkkastien. Dagens E18 ligger bare et par hundre meter unna.
7 Lille utsikten
ligger en kort avstikker vestover fra Svermestien. Fin utsikt mot Farriseidet, Jomfruhalvøya og Farriskilen.
I skogbrynet rett nedenfor er det påvist en steinalder-boplass. Her lå gårdsbruket Bergeløkka helt fram til 1960-tallet. Store deler av Farrisvannets sørbredd ble gjennom nesten 500 år (til 1997) brukt som samlings-plass for tømmer til sagbruket i Hammerdalen.
8 Steintrappa
er rester etter Larvik Bads (Farris Bad) bruk av Bøke-skogen til rekreasjonsformål. Hit tok man hotellets gjester med til en paviljong med utsikt mot Farriskilen, og trakterte dem med mat og godt drikke. Badet var i sin tid (1880 – 1930) et av landets mest besøkte kursteder (datidens spahotell), med prominente gjester fra inn- og utland. I dag har naturen tatt tilbake ”Flaskeutsikten”, som stedet senere er blitt kalt på folkemunne.
| |
9 Nedre gravfelt
inneholder 36 hauger. Arkeologene utelukker ikke at øvre og nedre gravfelt kan ha utgjort et sammen-hengende felt.
10 Musikkpaviljongen.
Tegnet av arkitekt Narve Ludvigsen i 1936 i funksjonalistisk stil, kanskje som en slags lokal minivariant av Hollywood Bowl i Los Angeles. Den erstattet da en paviljong i sveitserstil fra 1870.
11 Bøkekroa
er den femte i rekken av restauranter i skogen. Den første ble etablert i 1870-årene, og i en lang periode fram til 1960-tallet lå det også en restaurant i den søndre delen av Festplassen. Her har larvikingene helt siden 1849 lyttet til musikk fra Borgermusikken– et av landets eldste aktive sivile blåserensembler. Sommeren gjennom arrangeres det også gratis jazzkvelder her hver uke.
12 Øvre hulvei
hang tidligere sammen med nedre hulvei. Omkring 1650 ble hele hulveien erstattet av en ny vei langs nåværende Gamle Kongevei.
13 Utsikten
byr på storslåtte vyer mot Farris og Kilen, og er skildret av flere kjente norske malere. Her står en av de få gjenværende bysteinene (grensestein) mellom Larvik og den tidligere nabokommunen Hedrum. Det er trappe-trinn opp de siste 15-20 meterne.
14 Sigurd Mathiesen-bysten (1871-1958).
Prosaforfatter som vokste opp med Bøkeskogen som nærmeste nabo. Omtalt som en av de fremste blant sin samtids norske og skandinaviske forfattere.
Skytebane og kinematograf.
Ca. 50 meter sør Flaggstengane var det livlig aktivitet i sommerhalvåret i årene rundt 1909 -1916..
Verneverdig fyllmasse.
I 1960-årene sto ivrige amatørarkeologer for ”reparasjoner” av haugene. Overskuddsmassen ligger fortsatt i en haug tett inntil stien. Dagens arkeologer er lite glad for denne ”restaureringen”. Men nå er visstnok også denne haugens historie blitt verneverdig (se punkt 2).
Mellomskogen.
Denne trekantede skogteigen kalles på folkemunne også ”Strykejernet” og tilhører Larvik Bøkeskog landskapsvernområde. Men i motsetning til resten av verneområdet, som eies av staten, er Larvik kommune grunneier.
|
